Dag 3-7

Dag 3-7

Dag 3 – Starten på fjelltur.

Klokken 5 sto vi opp i stor forventning å ha kofferten stående bak døren Kl 6:30 fikk vi vite at nattens forsøk å få tak i den på flyplassen feilet, vi har våre mistanker at det ikke var noe forsøk i det hele tatt, men det nytter ikke å krangle. Vi var helt i panikk. Begynte å tenke på plan B for å klare oss med utstyr vi hadde. Betjeningen på hotellet var helt avslappet og sa at vi kan begynne å gå 3 timer senere enn planlagt og at kofferten kommer til den tiden. Vi satt og trippet i 3 timer og ventet, diskuterte hvordan kan vi ta turen med å dele på utstyret. Mannen min hadde nok sett rimelig bra ut i mine undertøy, ikke like matcho selvfølgelig. Endelig kjørte en jeep inn fra porten med vår koffert på taket. Under at den hadde klart å henge der på en tynn tråd (bokstavelig ment, siden den festet med bare en liten tau). Endelig hadde vi full utstyr og vi var på vei til fjellet.

Ved porten til fjellet sto det at første etappe var 11 km og 6 timer lang. Etter første 100 meter så skjønte jeg hva folk mener at du kjenner høyde – jeg begynte å gå i vanlig tempo og nesten med en gang fikk jeg heftig trykk i brystet og problemer med å puste. Vi gikk så sakte jeg har aldri opplevd før, men vi klarte etappen kjempefint! 5 timer etterpå kom vi til vår første leir på 2800 moh. Det var telt overalt. Vi fikk en liten 2-manns telt og en liten mat telt som vi deler med en dame fra USA.

Kl 18:22 gikk solen ned og temperatur datt ned til 5 grader og boblejakkene kom ut av sekken. Vi fikk servert te og popkorn på ettermiddagen og fisk og poteter til middag. Mannen var ikke helt i himmel – hjemme får vi ikke fisk i han noensinne. Min appetitt var god. Utstyret for natten fungerte helt nydelig, det var varmt og mykt. Kl 3 på natten måtte alle de 3 literne med vann og te ut av meg så jeg hadde en tur i mørket i ullundertøy 😄… traff på ingen heldigvis.
Men resten av natten var fin og jeg fikk 9 timer søvn – herlig!!!

Leiren vår

Dag 4

Vi våknet 6:30 for å pakke sammen utstyret og være klar til frokost 7:30. Litt av et utfordring var det –  i det lille teltet vårt. Litt oppfinnsomhet og kl 8:15 var vi klar til 6 km  lang og 1000 meter bratt stigning. På den turen var det beregnet 6 timer og det gikk sakte – veldig sakte. Vi kom opp på 3900 moh og så gikk vi litt ned til leir nr. 2. Merkelige greier det med akklimatisering – du skal høyt opp, men du skal sove lavere enn du var den dagen.
Vi skulle ta lunsj på veien, men vår tempo var veldig god?! og guiden vår bestemte at vi skal ha lunsj i leiren. 4,5 timer fra starten var vi i leiren. Samme lille teltet, men med mer erfaring var vi fort ut pakket og klar for mat. Ingenting galt med appetitt på dag 2 på fjellet heller. Fikk så en lunsj lur.
Vi tok en liten spasertur før middag. Var i en hule som tidligere årene brukt som sove-sted men er nå forbudt på grunn av rasfare i hulene.
Solen går ned her utrolig tidlig og fort. Kl 17 er det bekmørkt og temperatur raste ned til 0 grader. Men solnedgang var syn for seg selv! Det var verdt hele turen bare for denne opplevelsen. Utstyret holdt oss varm gjennom natten selv på morgningen var det frost på teltet.

Solnedgangen over skyene

Dag 5

Som den tredje dag på fjellet startet med en kald morgning. Før soloppgangen er det virkelig kaldt, men med en gang solen titter fram bak fjellet er det varmt. Jeg er glad at vi ikke begynte å gå før solen var ute ellers måtte vi bytte klær etter veldig kort stund. Turen i dag var lang – 10 km med 1000 meter stigning til 4600 moh og så ned til 3900 moh igjen. Lunsj var planlagt på høyeste punktet. Ved det punktet var det en lava stein – 100 meter rett opp. Jeg fikk testet mine klatre egenskaper og høydeskrekken. Vi kom oss opp der uten altfor mange tårer eller banneord! Jeg er så stolt av meg selv. Ikke bare klatret jeg – jeg gjorde det på 4600 moh med redusert oksygen i luften (det er sikkert derfor ble jeg enig om å gjøre det i første omgang – litt lett i hodet av oksygenmangel)
Veien ned til neste leir var lekende lett og jeg virkelig mener lekende lett – det var nesten som å løpe nedover fjellet hjemmet. Men med en gang det var en liten stigning merket med en gang at det er ikke noe små høyde vi var i.
Leiret lå i en dyp dal med fjellvegg på 3 sider. Fra åpningen kunne vi se ned til alle lysene i byen Moshi.
Jeg kan fremdeles ikke tro at jeg er midt i Afrika på Kilimanjaro.

Lava Tower

Dag 6

Fjerde dag på fjellet. Vi startet tidligere enn vanlig – “Frokost veggen” skulle bli hard å komme seg opp. Kaldt også før soloppgang. Turen opp var hard, men jeg var nesten skuffet at det var så lite klatring – jeg hadde fått smaken på dette i går og gledet meg hele natten til ny klatre utfordring. Men tungt var det for det, hver steg opp var tungt – holde pulsen i sjakk var utfordring – og jeg var glad at farten var skikkelig lav. Men for et utsikt vi fikk på toppen av den veggen!!!! Trodde at gårsdagens solnedgang var den beste utsikten jeg hadde opplevd, men jeg tok feil.

Over skyene

Fra veggen var det 5 km til lunsj leir. Etter en gigantisk lunsj var vi klar til å komme oss til baseleir – på 4700 moh. Her skal vi spise tidlig middag, sove par timer og hive oss på beina igjen ved midnatt. Teltet vårt lå 5 meter fra stupet 20 meter rett ned og en gigantisk stein stående på hode rett ved teltet i kraftig vind. Kan det bli mer spennende?

Så vi prøvde å sove for å få til noen timer med hvile før midnatt. Men vinden var så kraftig at vi faktisk lurte på om teltet virkelig kommer til å holde. Kl 23 hev vi på oss alle klærne vi hadde, drakk litt te og begynte oppstigningen mot toppen. Helsike kor hardt det var – lite luft, kraftig vind, bekmørkt. Ved stien spydde folk, flere ble guidet ned. Jeg er så glad at vi ikke ble truffet av høydesyke! Farten var nesten 0, jeg hadde skyhøy puls og det var nesten ingen mulighet å trekke pusten. Sakte med sikkert 6 timer med dette helvete kom vi til topps! Herlighet for et utsikt. Solen tittet akkurat over horisonten. Vi klarte det!!!

Begge meg og solen kom opp

Selve toppen var som Trolltunga – folk albuet hverandre for å få tatt bildet – det er visst farlig å forbli i denne høyden mer enn 15 minutter på grunn av fare for høydesyke.

Klarte å albue meg fram

Ned kom vi andre veien – over store sandfelter – det var skikkelig hardt – å bremse hele veien – men bra var det at turen ned tok brøkdel av tiden og jo lenger ned vi kom nedover jo lettere var det å puste. På vei ned så vi en dame som hadde brukket fot. I leiren fikk vi en time søvn, lunsj og så måtte vi pakke med en gang for å komme lavere og så overnatte. Vår siste natt i telt. Jeg savner dusj! Jeg skal virkelig storkose meg å få vannet renne ned på kroppen.
PS: 30 SPF solkrem er nå ikke noe å skryte over i Afrika – så om du noensinne skal – pakk den høyeste du finner!!! Ellers ender du opp med 2-grads brannskader som meg 😄

Drømmer om dusj!!!

Dag 7

Siste dag på fjellet. I dag ble det veien helt ned til hotellet! Har fått meg nå en dusj og livet er herlig. Vi er så fornøyd med turen til fjells! Men ingenting slår en dusj etter 6 dager i telt! Nå er det slappe av og i morgen blir det safari – så eventyret fortsetter.

Masse hilsener til alle dere!
Vi er straks tilbake til hverdagen – etter en liten avslapping på safari og strand i Afrika!
Klem!
-Merca-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *