Dag 3-5

Dag 3-5

Dag 3.

Dagen begynte som du allerede kan gjette med 5 retters frokost. Overraskende nok var vi sultne og maten gikk ned lett. Då pakket vi alle tingene våre for å ta turen opp til base camp. Selv om noen sikkert kaller det juksing, var jeg rimelig glad at vi tok skiheis opp. Turen uten med 20 kilo i duffelbag + 5 kilo ryggsekk hadde tatt flere dager.
Mens vi satt i den heisen og nøt turen opp, tok min kjære mann og fortalte om terrorist angrepet i område 6 år siden. Flere av de heis tårnene ble blåst i luften, biler med turister ble stoppet, folk drept. Hele område er merket med rødt for turisme hos alle land. Og her er vi – dingler i en liten boks i luften – nede krangler folk om grenser og annet rart med gevær og bomber.
Vi bor i hytter – 2,5m x 7m med plass til 8 personer delt i 4 etasjesenger. Vi er 4 personer i ene hytten, den andre har 5.
Etter lunsj i basecampen – som var like generøs som på bakken, tok vi vår første akklimatisering tur på Elbrus. Det var hardt med kraftig vind og kulden ble tøffere og tøffere. Ved pausene var det heldigvis tid og mulighet å snu seg rundt og nyte det utsikten som var helt utrolig. Ingen kamera er i stand til å få med seg denne (selv om jeg gjorde noen forsøk).
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi kom opp til 4700 moh som er 1/3 av totale distansen vi skal opp. Oksygen mangel i kulden er noe helt annerledes enn på Kilimanjaro. Det merkes sterkere men vi klarte etappen fint og hadde nok krefter til å fortsette. Gruppen vår er stor, mye større enn vi trodde, siden den er den første for denne selskapet i sesongen. Vi er 9 til sammen: 1 fra USA, 1 fra Tsjekkia, 3 fra Frankrike, 1 fra Irland og 1 fra England. Formen på alle er også forskjellig. Jeg håper virkelig at vi har mulighet å forsøke toppen. Værmeldingen ser ikke bra ut. Vi vet mer i morgen.
Etter turen var det middag og så seng. Det skjer ikke så mye her i mellomtiden.

Dag 4.

Natten gikk nå – ikke så mye søvn, men nok til å føle seg noe uthvilt.
Ved frokost fikk vi vite at foreløpig ser værmelding dårlig ut for kvelden, men vi skal se om den endrer seg til lunsj. Etter frokost fikk vi innføring i sikkerhet på fjellet, kossen en skal bruke isøks om en skal fyke nedover bakken. Alt virker nå lett i trygge omgivelser – vi rullet oss rundt på en liten knaus, koste, lo og hakket i vei. I følge guiden brakk vi alle hvert eneste bein i kroppene våre ved øvelsene – som ikke så betryggende ut.
Jeg er nå litt engstelig kor lite jeg er i stand å huske når farten ned øker og det er -38 grader og kroppen mangler oksygen – kor var det jeg skal posisjonere øksen, kor skal beina være og om jeg skal bruke høyre eller venstre fot for å reise meg. Så min plan er å ikke fyke ned – holde meg på beina – så slipper jeg å huske noe som helst!
Etter den gøye rullingen på bakken, var det lunsj og nyhetene om været var ikke noe morsomme. I kveld er det 70 km/h vind, med 1 meter snøfall. Så i kveld blir det ikke noe sjanse å prøve på toppen. I morgen ser det noe bedre ut, med “bare” 40 km/h vind og halv meter snøfall. Temperaturen er rundt -35. Og siden dette er også meldt for de neste nettene, så forsøker vi toppen i morgen. Jeg er glad at det blir ett forsøk, selv om det blir nok tøffere enn nødvendig. Det er ikke sikker at vi får noe bedre natt allikevel og andre netter kan bli verre. Meldingen her oppe skifter like fort som været – dvs hvert 5-te minutt. Det er utrolig mye vær her oppe, ett minutt er det sol, neste er det full snøstorm. Akkurat nå kan nok ikke gå engang 100 meter fra hytten, siden det er fare å ikke finne veien tilbake, alt er hvitt og sporene jevner seg på sekunder.
Resten av kvelden var det bare sløve bort og spare på kreftene.

Dag 5.

Jeg våknet kl 5 på morgningen og skulle ut. Døren ville ikke åpne seg. Med masse kraft kunne jeg åpne den par centimeter og så at det var halv meter snø utenfor døren. Med masse rå kraft kunne jeg åpne døren så mye at jeg skviset meg gjennom åpningen. Det var hvit over alt – snøstorm, kunne ikke se lenger enn par meter. Så dagens trening var å grave ut døren hvert time.
I lunsjen var stemningen ganske usikker – vi visste ikke om det blir ett forsøk i natt eller ikke – værmeldingen ser ikke så lovende ut. Så det er ikke noe mer her å gjøre enn å spade snø, sove, spise (noe vi har gjort så mye at det er nå fin polstring under huden).
Endelig ved middagsbordet kom beskjed at kl 4 i natt skal vi begynne vår topptur. Nå er det bare å prøve å sove noen timer, hive på seg alle klærne og kjøre på. Det er kommet ned i hvert fall 1,5 meter snø løpet av døgnet.
Klokken 4 var vi alle klar – men det var ikke været. Det snødde fremdeles mens vinden hadde gitt seg noe.
Hellet var ikke på vår side, vi kom oss opp til 5000 meter og måtte snu siden snøskred faren var for stor. Det føltes litt skuffende, men det var nok på grunn av adrenalinet. Vi var så klar å komme på toppen. Det var jo noe positivt vi tok med fra vårt forsøk – vi er i god form og vårt utstyr takler ekstrem forhold godt. Vi skal komme tilbake og stå på toppen på det høyeste fjellet i Europa.
Så her avslutter min lille fortelling. Nå er vi på vei hjem igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *