Dag 4-7

Dag 4-7

Dag 4 – paradiseøy

Det var nydelig å våkne i rund seng i et rundt hus. Litt motvillig pakket vi tingene våre og destinasjon for dagen var en øy midt i Titikakasjøen. Først fikk vi en rundtur i Copacabana, hvor midtpunktet var kirken. Ved kirken sto det to biler fullt pyntet – de skulle velsignes. I Bolivia er ikke bilene forsikret – så de heller på noe vann på de og en prest-dude mumler noe ord og bilen er klar å møte dødsveiene.

Bilen som skal velsignes/forsikres

Båten vi tok over til øyen var langt større enn den i går – så det var faktisk nydelig tur, med kjempefin natur rundt oss.

Coka te var obligatorisk

Når vi kom til øyen fikk vi lunsj i havn – lokal mat. Med tanke på hvor fattig den jorden er, så må jeg si at her på øyen er de flinke med å bruke gamle tradisjoner og maten var mer enn generøs.
Øyen har ingen biler eller sykler, alt går på egne krefter – så vi tok oss en spasertur til hotellet – ca 1 times gange. Folkene her bruker muldyr og esler for å frakte ting.

Øyen er blitt mer påvirket av turisme enn jeg hadde ønsket å se, men stort sett er det en nydelig øy med gamle tradisjoner og ekte liv. Barna her ser ut til å være de mest lykkeligste jeg har sett, de leker, løper, ler og jobber.

Noen barn tjener penger med å leie rundt lamaer og alpakkaer og turister som meg betaler for bilder 🙂

Øyen er delt i 3 deler, og vi fikk ikke mulighet å besøke de 2 andre delene siden det er mytteri på øyen så vår del er sperret. De 2 andre krangler på grunn av en utsiktspunkt en bygde (som andre rev ned løpet av natten).

Vi tok en tur opp til den høyeste delen av vår del hvor det var en utsiktspunkt og fikk med seg en vakker solnedgang. Vi ligger på 4000 moh så alt bevegelse er mye tyngre enn vanlig, men jeg synes at dette har vært veldig nydelig akklimatisering.

Vi fikk med oss solnedgang

Huset vi bor i er igjen rund – men denne gangen en liten hytte, uten strøm og varme. Sengen har 4 dyner – de fungerer utmerket. De sier det er varmt vann (dusj) i hytten, men det er overdrivelse av en annen verden – vannet kan beskrives “ikke iskald” på det beste. Og når det er bare 10 grader i hytten, så er den dusjen en manndomsprøve.

Jeg vil sånt hus

Vær glad i komfort vi har og nyt varmen.

Dag 5 – Transport og første telt natt

4 dyner fungerer utmerket godt, men når du må komme seg ut av de inn i ett kaldt rom – ikke så gøy. Og så starte dagen med kald dusj – dette føles ikke lenger som luksus tur. Men i det solen kommer ut – alt endrer seg – det er bare å hive av klærne og nyte varmen.

Vi forlater øyen i båten og lasser alle bagene våre i en liten buss og er på vei til vår første leir. Siste kilometerene før leirplassen er veien noe for seg selv. Jeg synes at det er mirakel at den bussen holde seg sammen – i hvert fall hadde hel bunn på slutten av turen. Par ganger ble vi kommandert ut av bussen, for å ikke å for mye vekt og komme over noe syke humper og hull.

Vi nærmer oss fjellene
Bagasjen vår

 

Teltet vårt en mye større enn det vi hadde på Kilimanjaro – så det føles som luksus. Kokken vår er en mirakelmann som klarer å lage nydelig mat med så lite utstyr. Siden hele dagen gikk på kjøring – ble det ikke noe mer aktiviteter. Etter middagen var det å krype inn i soveposen og se hvordan første natten går. Kald var det – men vi har så god utstyr nå at jeg sov nesten gjennom hele natten. Det er en gøy ting her i høyden – drømmer – de helt syke og så klare. Du vet at du drømmer og husker alt når du våkner. Her kan en sikkert føre drømmedagbok. Stjernene her – det er noe det vakreste jeg har noensinne sett – en ser Melkeveien så klart!
Det var en kort dag, så det er en kort skriv 🙂

PS: Jeg er glad at her er det ikke vanlig med puma – siden en må nok ut om natten med alt det vannet vi er nødt å helle i seg. Største jeg kan møte sier de – er en rev – kanskje jeg for meg en ny kjæledyr.

Nyt varme seng og vannklosett.

Dag 6 – Basecamp

OK – dette er kanskje litt for mye informasjon, så du kan hoppe over denne delen. Første tingen en vanligvis gjør etter å våkne er å gå på do. Men tror ikke mange har hatt en audiensen av 30 lamaer og alpakkaer for denne aktiviteten. Dette var surrealistisk men glad å ha opplevd det også. Heldig var de skeptiske å komme å undersøke meg nærmere.

Etter frokosten pakket vi leiren vår sammen igjen og tok turen til basecamp. Vi sov i 4400 moh og nå skal vi på 4700 moh til Svart Lagune. Denne turen var helt nydelig – fjellene rundt er helt galskap – høye og spisse alle sammen. Mest av de dekket med snø. Her i dalen er det bart og varmt.

Formen er overraskende god og turen som skulle ta 2,5 timer tok vi på 1,5. Før vi kom til leiren, møt vi en mann på 83 år som var raskere enn vi alle sammen – jeg vil nå flytte til høyland og bli en bonde – det er noe her oppe som driver folk. De lever så enkelt og er langt mer lykkelige en vi klarer med alt luksus vi har.

Luksus på fjellet

Etter å satt opp teltene våre og spist nydelig lunsj som vår mesterkokken Theo har tilberedt til oss, tok vi vår første akklimatisering tur opp til 5000 moh. Guiden vår var nådeløs – på hver bakke gikk han fortere og fortere – for å teste oss – men helsike hvor hardt det var. Det var godt å se at hver gang vi kom opp en bakke – gikk pulsen ned på sekunder og pusten normaliserte seg – jeg tror jeg kan bli en 83 åring som klarer løpe på fjellene!

På turen traff vi på tre ville hester – noe jeg ikke hadde trodd. Dessverre kom vi ikke nært nok for å ta gode bilder – så du får bare ta meg i ordet – de var nydelige.

Veien ned løp vi – så lett var det plutselig. Og igjen ser jeg for meg selv som 83 åring tasse i vei på høylandet og jage lamaer. Det er utrolige mengder med fjell kaniner her ved campen – i morgen skal jeg sitte på ett stein og strø litt kjeks rundt meg – må jo skape meg noen nye venner.

Min ny venn

 

Dag 7 – Isklatring og kaninjakt

Å være A-menneske er ikke noe gøy på en ekspedisjon. Å våkne kl 5 og være ferdig sovet og første aktivitet (frokost) er kl 8:30 setter en i kjedelig situasjon.
Etter frokosten møtt vi vår klatre instruktør og gjorde klar alt utstyret. Turen opp til isen var en veldig behagelig tur – ikke noe løpetur som i går.

Isen vi kom til var en ca 55 graders vinkelrett 40 meter opp. Vi startet med å bare rusle rundt i snøen med stegjern og isøks. Så fikk vi prøve oss på en liten 5 meters vegg med bare en isøks og stegjern. Jeg må si at det er hardt arbeid å slå inn øksen og beina i isen.

Til slutt kom det hoved attraksjon. Instruktøren vår klatret som en liten ismonkey opp ca halv veis og festet 2 is-skruer, dro gjennom en tau og sakket seg ned som ingenting. Så kom det vår tur å henge i det tauet. Å klatre rett opp 20 meter med 2 isøkser og stegjern er noe det tøffeste jeg har noensinne gjort – og opp kom jeg! Vi alle kom. I min bok slår dette alt jeg har gjort så langt. Å så stole på at den lille duden på andre siden av det tauet kan holde deg oppe om noe går galt eller når du skal lene deg tilbake og bare bruke beina å komme seg ned, krever veldig mye av en som har høydeskrekk. Men – jeg kom meg opp og kom meg ned uten å gråte.

Isøksene og meg

 

Jeg har full respekt for alt som kommer de neste dagene – men jeg må si det høyt – jeg følte meg på toppen av verden etter jeg kom ned. Armene mine var som laget gelé og kunne nok ikke holde verken en isøks eller stav eller en nøtt en gang – men helsike kor stolt jeg var.

Med enorm selvtillit kom vi tilbake til campen til lunsj tid og som bestilt var det en lokal kommet opp med noen øl som vi kunne kjøpe. Ingenting slår en kald øl i solen med følelsen av enorm mestring.

Ingenting slår kald øl

 

Som planlagt i går tok jeg med meg en kjeks etter middag og gikk på kaninjakt. Strødde kjeks rundt meg og satt der i håpet at de smådyrene er dumme nok å tro at jeg er ingenting og det er bare komme seg til bufeet for å få seg en liten kvelds. Men neida – jeg satt der nesten en time og de bare koste seg i akkurat lang nok avstand at den lille kameraet jeg hadde med meg ikke var nok å fange de på bildet. Så etter en time var jeg kald og stiv som en ispinne og måtte gi meg – jeg er helt sikker på at i det jeg snudde ryggen til de – så svaret det en flokk til å kose seg med kjeksen. I morgen har jeg bedre plan – så stay tuned.

Merca – verdensmester i isklatring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *