Dag 8-11

Dag 8-11

Dag 8 – Isklatring og kaninjakt vol 2

Begynner å få følelsen å ligge i soveposen lengst mulig. Dagens aktivitet i dag er vandre på isbre og litt mer klatring på isen. Som små barn på tur i byen ble vi festet til tau og instruktøren leide oss over vakreste hvite planer jeg har noensinne sett. Vi kom til en “sprekk” som var flere meter lang, dyp og bred. Der lærte vi mer klatring, feste is-skruer og sikre oss til stasjonen. Jeg får mer og mer følelse for stegjern og isøks. Jeg føler meg klar til å klatre det 20 meter høy is-vegg for å bestige det 6000 moh fjell om en uke.

Dagene her er noe korte, etter treningen kom vi oss tilbake til campen, hvor min beste venn Theo hadde laget en fortreffelig lunsj. Etter den utstyrte jeg meg med 3 kjeks, den varmeste jakken og kamera. Jeg skal få en av de små kaninene på bildet. Så jeg spredde rundt meg masse kjeks smuler og satt meg på vent. Rett foran meg – på ca 10 meters avstand satt en kanin. Vi hadde en fin kontakt – problemet var at den kaninen var nok en sjef eller noe, fordi hver gang noen andre nærmet kjeksene, begynte han å slå halen sin mot stein og hylte som bare pokker. Han var nådeløs – ingen skulle komme nært nok til meg eller kjeksene. Mens jeg og sjefskanin hadde vår Meksikansk stand-off kom det en gjeng med mus og knabbet kjeksene mine – og de var så raske at jeg hadde ingen sjanse å fange noen av de på kamera.

 

Så etter en og halv time måtte jeg innse meg slått og krype inn i sovepose. I morgen er det første topp som skal bestiges.

 

Dag 9 – 11 fjelltoppene

 

Dag 9: Første topp som skal bestiges – 5320 moh – Peko Austria.
Den er ikke noe vanskelig og kan gå nesten hele veien med vanlige hikingsko. Bare en liten strekning trengte vi stegjern. Den har også den største toppen hvor det er plass til mer enn 6 personer. Turen var en av de enkle lage – den var ikke så krevende, men utsikten fra den var helt utrolig.

Optimistisk ennå

Dag 10: Klokken 4 på morgningen gjorde vi oss klar med full utstyr å bestige Pyramido Blanco – 5270 meter. Turen til den gikk over isbre og siste delen var rett opp på snø og is – så vi fikk prøvd oss på alt vi hadde lært. Toppen var så liten at det var så vidt plass å stå alle mann (7 stk) tett sammen og ta par bilder – det var ikke snakk om å kose seg der en halv time og spise lunsj for eksempel. Turen ned var noe det skumleste jeg kan tenke meg – løs snø og flere hundre meter rett ned, men jeg kom meg levende ned uten å huske særlig mye. På veien ned stakk vi innom en frossen foss og fikk prøve mer klatring – jeg suger – kom ikke høyere enn par meter – den isen var ikke noe medgjørlig eller hadde jeg ikke noe krefter i armene – men mine isøkser ville ikke inn isen.

Det var ikke plass til flere på toppen

Dag 11: Den vanskeligste men mest spektakulære toppen – Peko Alpa Mayo – 5450 meter. Klokken 3 startet vi – turen gikk over isbre og det er en god ting med å gå i mørket – du har ingen anelse hvor langt det er igjen eller hvor langt du er kommet – det er bare å sette ene foten foran den andre. Den er også mentalt vanskelig fjell – det er 4 topper en skal over før den siste toppen er nådd.

Opp der er vi på vei

Å gå opp og ned flere ganger er ikke noe gøy. Her fikk vi også oppleve hvordan det er å klatre steinveggen med stegjern – jeg gruet meg til det virkelig – det er ille nok å klatre uten synes jeg. Men de 15 meter klatring gikk nå rimelig bra – det hjelper å vite at det er en proff på andre siden av tauet.

Proffene er like glad

Fjellet har også en fin fjellrygg og vi var heldige å være de eneste på den. Toppen var endå mindre enn den i går – men den var dekket med snø så vi kunne nå sitte på kanten og få pusten tilbake.

Dette er vår siste natt i telt og i morgen vanter oss dusj og seng for natten – morgningen etter skal vi på den siste og høyeste toppen på vår tur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *