Dag 15 – 234 km

Dag 15 – 234 km

Dag 15 – Isbading

Her i Finse regner det – av og på hele tiden, det fristet ikke å komme seg i gang. Til slutt måtte vi bare kjøre på. Det sluttet å regne, vi kastet seg ut av teltet, pakket og klarte nesten å komme seg avgårde uten å bli våt. 

I går oppdaget mannen min at hans jakke ikke lenger er vanntett, så jeg kjøpte han en turistkåpe fra hytten (det er ikke merkelig i det hele tatt at de selger sånt her). Vi må holde oss tørr på innsiden og varme, skal vi klare dette.

Etter en kilometers gange møtt vi to duder som var på vei til Finse. Vi pratet litt og de fortalte at de hadde vært med på en dag med han Monsen duden i Hardanger etappen. De fortalte at det var helt galskap med 600 mennesker og den køen at om en stoppet for å se rundt på naturen ble det kilometer lang kjedekollisjon. Samt han Monsen duden hver dag når kameraene ble slått av forsvant med en gang lang vekk med teltet sitt og ingen så til han til neste dag filmingen og turen begynte. Jeg skjønner det litt – med den følgen, hvem som helst kan bli menneskesky, men samtidig var ikke det som var hans tanke med å kjøre sånt opplegg? De 2 hyggelige duder ga en mer ordentlig poncho til mannen min, siden de var ferdig med sin tur i Finse. Tro i menneskeligheten er gjenopprettet.

Med god humør og optimisme gikk vi videre. Ikke lenge etter kom vi til en ny hengebro. Cantona nektet like mye. Så vi ble enige at jeg går over og de 2 guttene finner en bedre overgang litt lenger oppe. Det vi ikke visste var at elven er dyp, rett fra isbre og at hele område er en dekket med elver og vann. Jeg begynte å gå oppover elven på min side og fort mistet de 2 av synet. I det jeg kom over en elv, kom det en ny elv jeg måtte finne mulighet å komme over, så en vann jeg måtte rundt. Tror jeg vandret rundt der en halv time før jeg så 2 svarte prikker på lang avstand på andre siden av flaten dekket med elver. 

Plutselig så jeg Cantona å løpe mot meg, han hadde kommet over elven. Han kom løpende og like plutselig forsvant han av synet, så bare masse vann plaske opp. Han hadde ikke sett en elv foran han og føk rett inn i den. Jeg kødder ikke – vannet kan ikke ha mye mer en 1-2 varmegrader i den elven, den kommer rett fra Hardangerjøkulen. Når Cantona endelig kom fram til meg, så var det i full fart å finne håndkle og tørke han fort, surre han inn i duken og hive på han alle jakkene jeg hadde for å gi han mer varme.

Stakkar lille etter han har svømt i isvann

Mannen min var fast på andre siden, han hadde tatt av seg sko, for å lede Cantona over elven, så han hadde kommet over en elv, men det gjenstå endå en, men heftig strøm og bredde. Han bestemte til slutt å ta av bukser og vasse gjennom. Fy fader det måtte være lammende kaldt, men han kjempet seg gjennom og det var alt oppmerksomhet å få han tørr og varm.

Mannen fortalte at Cantona hadde svømt over elven til slutt, siden de ikke fant noe mulig sted å komme over, han kjempet hardt mot strømmen og kom seg over. Stakkars lille gutten min som måtte føle så stor desperasjon å komme til meg.

Jeg er glad ingen av guttene mine ble syk – det var ikke varmt ute heller.

Flinke gutten min fant ut i dag at han kan svømme, håper han husker det også i morgen

Hadde brukt nesten 2 timer å komme over den elven, fortsatte vi videre. Ganske snart oppdaget vi at dagen hadde gått fra oss og at de 2 hadde ikke blitt helt varm heller, så vi satt opp camp rimelig tidlig denne kvelden, alle vi var helt utslitt.

God natt!

Vær glad i smale elver fylt med varmt vann.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *