oktober 25, 2020

Dag 8, Liseth til Rembedalseter (eller kossen jeg havnet i Eidfjord)

Etter 2 dager i hytte, var jeg nå godt uthvilt og klar for neste etappe og komme meg ut av Hardangervidda og finne veien til Støltsheimen.

Fra Liseth begynner det mer kupert oråde og det føltes godt å få litt motstand i bakker. Etter lang stigning, sto jeg på toppen av Simadal, og for en spektakulær dal er denne. Jeg var tenkte for meg selv, hvor glad jeg er at jeg skal gå på kanten og ikke trenger å komme meg ned der.

På slutten av dalen ligger det en vann hvor det renner ut en elv som går over til Norges tredje høyest foss, ca 100 meter fra vannet. Når jeg kom til denne oppdaget at broen er blitt ødelagt i snøen.

Dette var alt som var igjen av broen

Strømmen i elven var ganske så kraftig, men i første delen så jeg i vannet sten som er mulig å stå på. Jeg kledde av sko og sokker, brettet opp buksene og inn i den iskaldet vannet gikk jeg. De står pinnene hvor tauet var festet ga etter litt av den totale vekten av meg og sekken, men jeg kom meg inn til midten. Då var min flaks over, andre delen av elven kunne jeg ikke se verken bunn eller noen stein å stå på, så denne risikoen hadde no vært dumt å ta. Måtte snu meg tilbake.

På med sokker og sko og studerte kartet litt. Det gikk sti ned til dalen og opp fra endre siden. Alternativet var å gå tilbake til Liseth og finne annen rute. Det fristet ikke så mye, siden hadde no kommet langt – var bare ca 10km fra Rembedalseter.

Planen var å komme ned dalen, overnatte og opp de 1000 meter dagen etter.

Liten tilbakeblikk til elven/fossen som jeg ikke kom over

Starten på nedstigningen var rimelig fin og til og med gøy, men jo lenger jeg kom, jo smalere og brattere ble stien. Det fantes ikke lenger plass å ta av sekken, hvert steg måtte kalkuleres og sikres at foten står stabilt. tror dere at det begynte å regne? Joda, så i tillegg ble det vår og våt stein er glatt. Så skjedde det, ene steget ble kalkulert feil og jeg sklei. Det er innmari vanskelig å styre fallet med sekk på ryggen, men jeg klarte å holde meg å ramle ned fra kanten. Ikke at det var hundrevis meter med fritt fall – verste nok å rulle ned blant trær og stein. Men jeg slo kneet og skulderen ganske godt, så resten av nedstigning var litt hinkende og i sneglefart.

Jeg kom meg ned i dalen, og etter adrenalin hadde gitt seg litt, skjønte jeg at det blir feil å forsøke å ta like bratt sti (og som jeg lærte i etterkant, sti med stor ras fare) med det kneet. Så tok jeg avgjørelse å ta en pause, hvile kneet noen dager og forhåpentligvis kan jeg starte før ferien er over.

Jeg hadde ingen dekning i dalen, så nærmeste sivilisasjon var 10km unna Eidfjord – der skulle jeg. Overnattet, og ble hentet på morningen. Forskjell med å gå i høyfjell og i lavlandet – i fjellet kan du sette opp telt bare du finner noen lunne flat flekk, i lavlandet er det innmark og inngjerdet og hus og folk og skilt “ingen telting”.

Nå har jeg hvilt noen dager, testet beina på Gullfjellet og er klar for fortsettelse – drar ut igjen på lørdag 🙂

Fun fact: Skytjefossen  er Norges tredje høyeste med fritt fall på 300 meter, fossen er totalt 605 meter høy og er brukt for kraft

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *